Boken "The Book of Bushido" er den definitive håndboken om bushido, kjent som 'krigerens vei'. Den trekker på et bredt spekter av historiske kilder for å gi et levende og nyansert bilde av samuraiens handlinger, samtidig som den skiller mellom myte og virkelighet i forbindelse med samuraiens ridderlighet. Boken fremstår som en lenge etterlengtet oppdatering av det tiltalende, men unøyaktige bildet av samuraiene som ble presentert i 'Bushido: The Soul of Japan', en bestselger siden sin utgivelse i 1905, samt den idealistiske 'Hagakure' fra rundt 1716. I "The Book of Bushido" undersøker Antony det faktiske krigeres atferd i kontrast til de idealiserte fremstillingene som ble skapt for et edwardiansk publikum. Han avdekker hvordan samuraiene faktisk oppførte seg og hvilke verdier de satte som en del av sin krigeretikk. Boken avdekker sløret fra det idealiserte bildet av den perfekte østlige krigeren og erstatter det med en mer spennende fremstilling av herjede, blodige militære ledere med menneskelige feil, som var preget av en kompleks forståelse av verden og som deltok i ritualer, magi og seremoni, samt ledet sine menn.