Denne boken tar leseren med på en vandring gjennom restene av et sosialdemokratisk Amerika, samtidig som den argumenterer for en fremtid preget av denne ideologien. På 1960-tallet dukket det opp en ny oppfatning om byer og hva som var best for dem, spesielt i New York. Denne ideologien utfordret den statlige planleggingen som dominerte, og hevdet at byer fungerer best når de er drevet nedenfra og når organiske, uplanlagte prosesser får spille seg ut, i en spontan 'ballett på gaten'. Kritikken rettes mot hvordan staten trådte inn og rev ned livlige gamle nabolag for å oppføre enorme, sterile og tomme 'prosjekter'. Boken bruker gåing som metode for å undersøke hvorvidt dette virkelig gjelder for New York City, ofte omtalt som 'tjugende århundrets hovedstad', samt en kort interlude i hovedstaden Washington D.C. Vandringene i boka tar oss fra kulturelle komplekser i Manhattan til offentlige boligprosjekter fra New Deal-epoken i Brooklyn, Harlem og Queens, og inkluderer også det sosiale eksperimentet Roosevelt Island.
