Maurice Levys bok representerer en grundig analyse av temaene som gjennomstrømmer H. P. Lovecrafts verk, kjent for sin skrekk- og overnaturlige fiksjon. Men Levy går lenger enn en rene temastudie ved å bruke Lovecrafts arbeid som modell for fantastisk skriving generelt, og han fremfører en provoserende teori om hvorfor Lovecraft skrev de verkene han gjorde. Allerede i ung alder kastet Lovecraft fra seg alle religiøse overbevisninger og adopterte en dyster og nihilistisk livsanskuelse, hvor mennesker anses som ubetydelige i universet, kun som leker for ufattelige og likgyldige krefter. Levy tolker Lovecrafts verk som et forsøk på å frigjøre seg fra disse følelsene og å finne en grunn til å elske i et univers som i sin helhet er likegyldig overfor ham og andre mennesker. Denne unike tolkningen av Lovecraft som både forfatter, tenker og menneske skiller Levys arbeid fra annen Lovecraft-kritikk.
