Det har vært en tid da samfunnets fundament var inspirert av kristne prinsipper. Kunst, styresett og hele samfunnet forsøkte å etterligne den streben etter perfeksjon som ble diktert av kallet til dyd. Kristendommens store eksperiment har imidlertid hatt både høyder og lavder. Til slutt har mange katastrofer i det tyvende århundre, sammen med kristendommens manglende evne til å stanse revolusjoner og verdenskriger, fått mange til å tvile på troens gyldighet. Likevel er jeg overbevist om at det kun er kristendommen som kan revitalisere en kultur som har mistet det meste av sin forbindelse med skjønnhet og som glorifiserer banalitet, variasjon og mangfold som mål i seg selv. Dette vil ikke være en kopi av historisk kristendom, men en ny visjon basert på de nye realitetene i et stadig mer neo-paganistisk og transhumanistisk Vesten. Den russiske filosoffen Ivan Ilyin uttrykker det enda klarere: 'Evangeliet lærer ikke flukt fra verden, men verdas kristning. Derfor må vitenskapene, kunsten, politikken og det sosiale liv alle kristnes for å skape et samfunn preget av kristne verdier.'
