Hans Børli (1918–89) ble født og tilbrakte livet i de skogkledde områdene i Hedmark, Sørøst-Norge. Hans liv var delt opp i to distinkte deler: På dagen arbeidet han som tømmerhugger, en fysisk krevende tilværelse, mens natten var viet til poesien, der han i stillhet og mørke skrev ned sine tanker og følelser. Børlis hverdagsliv var en refleksjon av hans lyrikk. Versene hans er gjennomsyret av hans opplevelser fra de norske skogene – de skiftende himmelstemmene, vannets bevegelser, dyrene som ferdes i luft og skog, samt trærne selv. Siden debuten i 1945 har han skrevet mer enn elleve hundre dikt, som utgjør et poetisk vitnesbyrd om et liv preget av naturen og dens mangfold. Samlingene hans minner om Walt Whitmans 'Leaves of Grass' både i ånd og innhold. Denne utgivelsen gir et glimt av omfanget og rikdommen i Børlis livsverk, og inneholder mange av hans mest beundrede dikt. Noen ganger ensomme eller nesten mystiske, har disse diktene en evne til å trenge dypt inn i sjelen, som et hogg fra en øks. Louis Muinzer har bidratt med oversettelser av Hans Børlis verker.