I en tid hvor algoritmer dominerer beslutningene som former livene våre, tar Cathy O'Neil et oppgjør med de matematiske modellene som ofte styrer våre skjebner. I sin kritiske og viktige bok argumenterer hun for at disse modellene, til tross for sitt potensial for rettferdighet, i realiteten skaper nye former for diskriminering og ulikhet. Beskjeder om hvor vi kan gå på skole, om vi får lån til bil eller hva vi må betale i helseforsikring, blir i økende grad bestemt mer av matematiske modeller enn av mennesker. I denne konteksten er det lett å tro at alle blir vurdert etter de samme reglene, men O'Neil avdekker at mange av dagens modeller er uforståelige, uregulerte, og kan ikke bestrides, selv når de er feilaktige. Dette kan føre til farlige konsekvenser, som når en dårlig stilt student blir nektet lån på grunn av en algoritmes vurdering av hans postnummer. Slike urettferdige systemer kan låse mennesker i en ond sirkel av fattigdom og legge stein på veien mot muligheter og utdanning. O’Neil reiser et viktig spørsmål: Hvordan kan vi tillate slike systemer å eksistere, når de i stor grad forsterker ulikhet og truer demokratiet?
