The Permanent Revolution and Results and Prospects

Leon Trotskys teori om den permanente revolusjonen representerer en av de mest betydningsfulle bidragene til marxismen. Denne teorien ble først utviklet av Trotsky i 1904, rett før den første russiske revolusjonen. På den tiden hadde alle retningene innen den russiske sosialdemokratiet perspektivet om en borgerlig demokratisk revolusjon. Trotsky var imidlertid den eneste som i 1905 lanserte ideen om at den russiske arbeiderklassen kunne komme til makten før arbeiderne i Vest-Europa. Trotskys teori ble briljant bekreftet i 1917, da Bolsjevikpartiet under Lenin og Trotsky ledet den russiske proletariatet til makten og etablerte verdens første arbeiderstat. Etter Lenins død i 1924 ble teorien om den permanente revolusjonen imidlertid utsatt for et voldsomt angrep fra den stalinistiske byråkratiet, som i realiteten hadde gitt opp ideen om verdensrevolusjon til fordel for 'sosialisme i ett land'. Angrepet på teorien ble et symbol på kampen mot 'trotskismen'. I dag, i lys av de nåværende politiske utfordringene, er det avgjørende å revurdere relevansen av Trotskys ideer og deres innflytelse på moderne revolusjonære bevegelser.