Ofte sammenlignet med Apollinaire som den første og mest livfulle avant-garde poeten i sitt språkområde, var Vicente Huidobro en enmannsbevegelse ('Kreasjonisme') i den modernistiske strømmen i Paris og Barcelona mellom de to verdenskrigene. Hans mesterverk, den episke boken 'Altazor' fra 1931, er en hyllest til Maskinens tidsalder og handler om flyvning. Hovedkarakteren, Altazor, også kjent som 'antipoeten', kastes gjennom einsteinsk rom ved lysets hastighet. Dette er kanskje den raskeste langdiktning som kan leses på en sittende og absolutt den villeste. 'Altazor' farer gjennom universet med en lyrisk strøm av fuglespråk, rosen-språk, ordspill, nyord og sider med identiske rim, før det til slutt avsluttes i det rene lyden av fremtidens språk. Verket har lenge blitt ansett som unoversettelig, inntil Eliot Weinbergers anerkjente oversettelse ble utgitt i 1988. Nå fremstår 'Altazor' på nytt i en omfattende revidert oversettelse med en utvidet innledning.
