I en tid preget av økende høyrepopulisme og en stadig mer akutt økologisk krise, inviterer Juliana Spahr oss inn i en lyrisk meditasjon over poesiens rolle. Inspirert av Bertolt Brecht, som påpekte behovet for sang selv i de mørkeste tider, utforsker Spahr hvordan poesi kan belyse både de dystopiske realiteter og de små lysglimtene i livet. Hennes seks ‘ars poeticas’ tar for seg alt fra korallens skrøpelige skjebne til popmusikkens potensial for frigjøring, samtidig som hun fremhever fellesskap og solidaritet blant mennesker. Gjennom sine refleksjoner avdekker hun den rike historien mellom politikk og poesi, mens hun også stiller spørsmål ved hva disse to feltene kan oppnå sammen i fremtiden. Spahrs verk er en nødvendighet for alle som ønsker å forstå poesiens kraft i en verden i krise.
