I Rachel Zuckers nytolkning av den greske myten, er Persephone en datter som kjemper for å bli kvinne. I motsetning til den klassiske skildringen av en jomfru som blir bortført av en tyrann, velger Zuckers Persephone å reise til Underverdenen og ta på seg rollen som Hades' dronning. Hun befinner seg i en overgang mellom verdener – lys og mørke, uskyld og makt, en mors beskyttelse og en elskers appell. Persephone beskriver det merkelige ved Underverdenen og de utfordringene som følger med omforming og overskridelse av grenser. Oppsettet av Zuckers dikt reflekterer Persephones reiser mellom Underverdenen og Overflaten. Diktningen er både minimal og lyrisk, skrevet som dagbokinnlegg fra Persephone og som brev mellom Persephone, Demeter og Hades. Språket – merkelig, presserende og direkte – er i stadig endring ettersom Persephone reiser fra den ene verden til den andre, hvilket avdekker kampen for å avvikle og gjenskape seg selv.
