«Touch Me Not» (1887) er en roman skrevet av José Rizal. Boken ble utgitt i Berlin og startet som et samarbeid mellom en gruppe filippinske nasjonalistiske forfattere bosatt i Madrid. Skuffet over manglende engasjement fra sine medforfattere, valgte Rizal å skrive romanen alene. I verket kombinerer han aspekter av eget liv med en sterk kritikk av spansk imperialisme i Filippinene. Boken ble forbudt av de spanske myndighetene, men ble smuglet inn i hjemlandet, der den raskt mobiliserte Rizals medkonspriratorer i kampen mot det spanske imperiet. Handlingen følger Crisóstomo Ibarra, en ung mestis, som vender tilbake til Laguna-provinsen etter syv år i Europa, med et ønske om å gjenoppbygge livet etter farens død. Han oppdager snart at han møter motstand fra Padre Dámaso, en lokal prest og bekjent av familien, og begynner å ane at farens død faktisk kan ha skjult en mørkere hemmelighet. Fokus for Crisóstomo er å bygge en skole for de lokale barna, et symbol på håp og en ny fremtid for folket.
