I denne grundige undersøkelsen av den etiske betydningen av forkynnelse gir Charles Campbell både nye innblikk i forholdet mellom forkynnelse og etikk, samt en utfordrende moralsk visjon for den moderne kirken. Campbell går utover en trangere forståelse av moralsk beslutningstaking eller prekener som tar for seg sosiale spørsmål. Han argumenterer for at en spesifikk etikk– ikke-voldelig motstand – er innebygd i forkynnelsens praksis og former kirkens moralske liv. I møte med makten innebærer den grunnleggende etiske oppgaven ved forkynnelse å bygge opp kirken som et fellesskap av motstand. Ved å benytte tre dimensjoner av karakteretikk – visjon, praksis og dyder – viser Campbell konkrete måter prester kan ta fatt på denne oppgaven.
