I "What Fanon Said" utforsker Lewis R. Gordon dypere perspektiver på antiblack rasisme og hvordan det er formet av kolonialistiske tanker. Han argumenterer for at rasismens logikk opplever fornuft som en utelukkende hvit egenskap, mens følelser, ofte sett på som irrasjonelle, tilskrives den svarte befolkningen. Gjennom en kritisk analyse av Frantz Fanon – en revolusjonær psykiater og filosof fra Martinique som senere flyttet til Algerie – belyser Gordon Fanon som en representant for 'levende tanke' i motsetning til koloniale og rasistiske former for rasjonalitet. Dempende på akademisk konformisme, henter Gordon innsiktene sine fra egne oversettelser av Fanons franske tekster og engasjerer seg kritisk med temaer som dialektikk, etikk, eksistensialisme, humanisme, filosofisk antropologi, fenomenologi, politisk teori, samt psykiatri og psykoanalyse. Han tar også høyde for forskere fra det globale sør for å belyse kontroverser knyttet til Fanons skrivepraksis om kjønn, seksualitet, politisk vold og sosiale underklasser. Gjennom denne diskusjonen setter han søkelys på hvordan den kollektive og rasistiske geografien av fornuft kan utfordres, og åpner for en anerkjennelse av teorier fra det globale sør som relevante stemmer i den akademiske debatten.
