Når kristne omtaler 'evangeliene', refererer de vanligvis til Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Andre gamle skrifter om Jesu liv blir ofte ansett som ikke-kanoniske eller heretiske. Men hva hvis disse andre evangelieskriftene – inkludert Evangeliet etter Thomas, Evangeliet etter Judas og Protevangeliet etter Jakob – ikke er fundamentalt forskjellige fra de fire kanoniske evangeliene? I denne oppfølgeren til 'Gospel Writing: A Canonical Perspective', argumenterer den anerkjente bibelforskeren Francis Watson for at det å se tidlig evangelielitteratur som en samlet sjanger – som deler betydelige likheter i kilder, innhold og mål – gjør oss i stand til å avdekke viktige sammenhenger som går tapt blant de vanlige kategoriene. Watsons kritiske tilnærming gir moderne bibellesere mulighet til å frigjøre seg fra anstrengte faglige forutsetninger for å bedre forstå tidlig kristen identitetsdannelse og tro.
