Da Abbas Kiarostami uventet gikk bort i juli 2016, var han allerede en ikonisk skikkelse innen verdenskino, og hans rykte som mesterregissør har bare vokst siden den gang. I denne boken presenterer den anerkjente akademikeren Hamid Dabashi en ny tilnærming til Kiarostamis kunstneriske univers, som utfordrer selv de fundamentale ideene innen filmfilosofi. Dabashis autoritative analyse av de filosofiske resonansene i Kiarostamis verk gir et ikonoklastisk kritisk blikk på feltets eurocentrisme. Med livlig og engasjerende språk argumenterer han for en ny måte å verdsette arbeidet til denne essensielle skikkelsen på. Resultatet er et provoserende perspektiv på Kiarostamis samlede arv, som, med dype røtter i iransk estetikk samt persisk poesi- og filosofitradisjoner, overvinner filmens provinsielle fokus på dens vestlige arv og baner vei for en ny retning innen filmfilosofi.
