Med en følelse av déjà vu pakker Agnes sakene sine. Hun skal igjen tilbringe tid hos bestemoren sin i Hova. Mens hun tar opp den fullt pakkede kofferten og begynner å gå ned trappen, fylles tankene hennes med uro. Det er som om noe mangler, noe hun burde huske, noe skremmende svart. Men uansett hvor hardt hun prøver, klarer hun ikke å huske hva det er. I tårnet på den mindre av øyene som utgjør Samloqs, sitter nattevaktene. De ser opp mot den stjerneklare himmelen gjennom åpningen som er tårnets eneste vindu, og der skjer det noe. En gigantisk svart skygge svever forbi og blokkerer lyset. Presten skjelver. I neste øyeblikk er han nær ved å falle ut av tårnet. Kreaturet høyt over ham har snudd, og avslørt et enormt par vinger og skyer av sotaktig svart røyk som strømmer ut av neseborene dens. Naz-Halham kan ikke bli kvitt Sibyllens ord fra tankene: 'Tiden er kommet når jeg, Moros, skal reise meg og bryte mine bånd.'
