Skrevet i 1883, er "Evangeliet i korthet" Tolstojs harmoni av de fire kristne evangeliene til ett enhetlig verk. I denne boken presenterer Tolstoj et dyptgående blikk på kristen lære, ikke ut fra kirkens tolkninger, men basert kun på det som har kommet ned til oss som Kristi lære slik den er nedtegnet i evangeliene. Det som Tolstoj velger å beholde fra de originale verkene, samt det som han utelater, gir oss betydelig innsikt i hva han anser som essensiell kristendom. Her fokuserer Tolstoj ikke på hendelser, men heller på lærdommen, for det er nettopp denne lærdommen som gir livet mening. I hans versjon finnes det ingen plass for den kjente fødselshistorien, helbredelsesmiraklene eller Kristi oppstandelse. Ifølge Tolstoj ble disse elementene lagt til for å overbevise folk om Kristi guddommelighet, og er derfor unødvendige. Vi bør ikke rette oppmerksomheten mot Kristus som Guds Sønn, men heller mot Kristus som lærer; i denne sammenhengen refererer Tolstoj alltid til Jesu disipler som.
