I "Twenty-three Tales" får vi ta del i Tolstojs forkjærlighet for novellen, både for barn og voksne. Boken gir et innblikk i hans enkle og klare fortellestil, som gjenspeiler essensen av de store russiske forfatterne. Barnehistoriene minner oss om Tolstojs livslange engasjement for utdanning og oppdragelse av bondesønner. I voksenhistoriene henter han inspirasjon fra tradisjonelle russiske folkefortellinger, og tar oss med på en reise inn i et landskap fylt av snø, bjørner, hjertesorg og vodka. Andre fortellinger belyser hans politiske og moralske bekymringer, inkludert krig, alkohol og grådighet. Tolstoj sa en gang: "Kunstneren i fremtiden vil forstå at det å skape en eventyrfortelling, en liten sang som berører; en vuggesang eller gåte som underholder; en spøk som begeistrer, eller en skisse som gleder generasjoner av både barn og voksne, er uforholdsmessig viktigere og mer fruktbart enn å komponere en roman, symfoni eller male et bilde." Dette verket står som et vitnesbyrd om Tolstojs dyptgripende forståelse av menneskelivet og kunsten.
