Kommentaren som presenteres i disse sidene er både uvanlig og sjelden. Temaet for kommentaren – den syv-linjers invokasjonen av Padmasambhava – er imidlertid en av de mest kjente bønnene innen tibetansk buddhisme. Den overordnede betydningen av den syv-linjers bønnen får kanskje sin beste forståelse i forhold til en praksis kalt guru-yoga, som handler om 'forening med naturen til læreren.' Målet med guru-yoga er å rense og dypne elevens forhold til sin lærer. Denne praksisen introduseres som en av de innledende øvelsene og forblir essensiell, spesielt ettersom studenten gjør fremskritt til mer avanserte nivåer innen den tantriske veien. Utviklingen av hengivenhet til læreren, samt sammensmeltingen av ens eget sinn med lærerens opplyste sinn er, ifølge Dilgo Khyentse Rinpoche, 'den mest vitale og nødvendige av alle praksiser, og er i seg selv den sikreste og raskeste måten å nå målet om opplysning.' Når det gjelder opprinnelsen til denne kommentaren, er det Mipham som står bak.
