"White Shroud" (Balta drobule, 1958) regnes av mange som Litauens mest betydningsfulle verk innen modernistisk fiksjon. Boken er sterkt inspirert av forfatterens egne opplevelser som flyktning og innvandrer, og den skildrer den indre kampen til en emigrert poet som jobber som kelner i et stort hotell i New York på midten av 1950-tallet. Gjennom flere narrative stemmer og tankestrømmer beveger romanen seg mellom skarpt kontrastfylte miljøer og ulike stadier i fortellerens liv i Litauen før og under andre verdenskrig, samtidig som den stadig vender tilbake til New York og de nyankomne innvandrernes kamp for å tilpasse seg en helt annerledes og ofte likegyldig moderne verden. Skema bruker språk og referanser for å destabilisere, og trekker leseren inn i en intim og kulturelt samt historisk spesifikk verden der universelle menneskelige temaer som identitet, fremmedgjøring, kreativitet og kulturell forskjell utforskes. Sett fra perspektivet til en nykommer i et engelskspråklig land, fremmer romanen en forståelse av kompleksiteten rundt disse temaene.
