I debutromanen "Whites Can Dance Too" tar Kalaf Epalanga oss med på en reise gjennom musikkens fortryllende verden, der tre ulike stemmer veves sammen i en gripende fortelling. Epalanga reflekterer over sitt hjemlands rike musikkultur, hvor kuduro, en energisk og techno-inspirert sjanger fra Angola, fungerer som både symbol og reiseledsager. Boken tar form når Kalaf, bare timer før en opptreden på et av Europas mest ikoniske musikkfestivaler, blir stoppet ved grensen uten gyldig dokumentasjon. Dette øyeblikket blir en vekker for ham; han innser at han alltid har vært en form for fange. Musikk alene har vært hans legitimasjon, som har åpnet dører til steder han aldri trodde han skulle besøke, fra Luanda til Kristiansund og Beirut til Rio de Janeiro. Mens han sitter innesperret, blir tankene hans drevet av rytmen til kuduro, og vi får et innblikk i hans indre refleksjoner. Samtidig møter vi Sofia, Kalafs gode venn på Lisbons dansemiljø, og skikkelsen kjent som 'Vikingen', hvis liv også flettes inn i historien. "Whites Can Dance Too" er en hyllest til frihet, kjærlighet og de kulturelle røttene som binder oss sammen, og gir leserne en fascinerende og nyansert forståelse av musikkens kraft.
