Boken «Why Machines Learn» gir en dyp innsikt i hva som ligger bak de komplekse beslutningene gjort av maskinlæringssystemer, som i økende grad former livene våre. Fra godkjenning av boliglån til diagnostisering av kreft og beslutninger om kausjon, er maskinene nå integrert i mange kritiske aspekter av samfunnet. Teknologiene som driver denne utviklingen, påvirker også fremskritt innen kjemi, biologi og fysikk, og åpner dører til utforskning av genomer, ekstra-solare planeter, samt de intrikate detaljene i kvantesystemer. Vi står overfor en revolusjon innen kunstig intelligens som fortsetter å akselerere. Denne betydelige endringen er bygget på enkle matematiske prinsipper, hvorav noen stammer fra århundrer tilbake, inkludert lineær algebra og kalkulus, fundamentet for matematikk fra det attende århundre. Allerede midt på 1850-tallet var mye av det teoretiske grunnlaget på plass, men det skulle utviklingen av datavitenskap og fremveksten av 1990-tallets databrikker til før disse ideene ble realisert i moderne teknologi.