Kunstkrig (Dell'arte della guerra) er et av de mindre kjente verkene til den florentinske statsmanden og politiske filosofen Niccolo Machiavelli. Boken er skrevet i form av en sokratisk dialog, hvor Machiavellis alter ego, Fabrizio, er den som både utfordrer og forklarer ideene. Hovedmålet med verket, som Fabrizio understreker fra starten av, er å ære og belønne dyktighet, å ikke forakte fattigdom, å respektere militær disiplin og å fremme samhold blant borgere uten fraksjoner. Machiavelli ønsker at det offentlige gode skal settes høyere enn det private. I prefasen bemerker Machiavelli at militæret er som taket på et palass som beskytter innholdet under det. Boken ble skrevet mellom 1519 og 1520, og ble publisert året etter. Det er det eneste historiske eller politiske arbeidet som ble trykt i Machiavellis livstid, til tross for at han ble utnevnt til offisiell historiker for Firenze i 1520 og fikk mindre sivile oppgaver.
