Den politiske traktaten 'Fyrsten' av Niccolo Machiavelli, skrevet på 1500-tallet, regnes av mange som en av de første moderne filosofiske verk, særlig innen moderne politisk filosofi. I dette verket vektlegger Machiavelli at den praktiske tilnærmingen til sannhet og effektivitet ofte veier tyngre enn abstrakte idealer. Hans tanker står i direkte kontrast til de dominerende katolske og skolastiske doktrinene i sin tid, spesielt når det gjelder politikk og etikk. Tematikken i 'Fyrsten' omhandler i stor grad aksepten av at prinsenes mål, som ære og overlevelse, kan rettferdiggjøre bruken av umoralske midler for å oppnå disse målene. Til tross for sin relativt korte lengde, er dette verket det mest kjente av Machiavellis skrifter og er ansvarlig for innføringen av begrepet 'machiavellisk' som en negativ betegnelse. 'Fyrsten' har også bidratt til de moderne negative konnotasjonene av ordene 'politikk' og 'politiker' i vestlige samfunn. I innhold krysser verket også temaene fra Machiavellis senere verk, 'Diskurser om Livy', som ble skrevet noen år senere.