I Styria, bor vi, om enn ikke som prangende folk, i et slott, eller schloss. En liten inntekt i denne delen av verden rekker langt. Åtte eller ni hundre om året gjør underverker. Vår inntekt ville knapt ha vært tilstrekkelig blant velstående mennesker hjemme. Min far er engelsk, og jeg bærer et engelsk navn, selv om jeg aldri har sett England. Men her, på dette ensomme og primitive stedet, hvor alt er så bemerkelsesverdig billig, ser jeg virkelig ikke hvordan mer penger ville kunne tilføre oss noen vesentlig komfort eller luksus. Min far var i østerriksk tjeneste, og gikk av med pensjon og sitt arvelodd, og kjøpte denne feudale boligen sammen med den lille eiendommen den står på, til en rimelig pris. Det finnes ikke noe mer pittoresk eller ensomt.
