Året 167 f.Kr. markerer starten på en periode med intens forfølgelse av folket i Judea, da den seleukidiske keiseren Antiochus IV Epiphanes forsøkte - med brutale metoder - å utrydde tradisjonelle jødiske religiøse praksiser. I 'Apocalypse Against Empire' rekonstruerer Anathea Portier-Young de historiske hendelsene og nøkkelpersonene i denne traumatiske episoden i jødenes historie, og gir en dypgående analyse av motstanden i tidlig jødedom. Basert på et solid kontekstuelt fundament, argumenterer Portier-Young for at de første jødiske apokalypser ble til som en litteraturform for motstand mot det hellenistiske imperiet. Spesielt mener Portier-Young at boka Daniel, Apocalypse of Weeks og Book of Dreams ble skrevet for å gi et undertrykt folk et kraftfullt antidot til imperiets destruktive propaganda - ved å fornye deres tro på paktens Gud og svare på statlig terror med radikale visjoner av håp.
