I denne boken undersøker ledende historikere innen kristendommens historie i den ikke-vestlige verden forholdet mellom misjonærer og europeisk kolonialisme på 1800-tallet, samt interaksjonen mellom innfødte konvertitter og de koloniale kontekstene de levde i. Misjonærene, som opererte under et politisk rammeverk preget av europeisk ekspansjonisme, var ofte maktesløse til å påvirke situasjonen. De forsøkte derfor å tilpasse seg visse aspekter av kolonialismen samtidig som de arbeidet for å endre det de anså som skadelig for evangeliets verdier. Bidragsyterne i denne boken er blant de fremste historikerne innen sitt felt, og de konkrete historiske situasjonene de utforsker belyser den reelle kompleksiteten i misjonærenes bestrebelser for å 'omvende' kolonialismen.
