Den første delen av Michael Hortons storslåtte intellektuelle historie om fenomenet 'åndelig, men ikke religiøs' i vestlig kultur. Samtaler om sekularisering og den raske økningen av personer som identifiserer seg som 'åndelige, men ikke religiøse', fokuserer ofte på det siste århundret. Likevel kan dette fenomenet og verdiene som ligger til grunn være eldre enn selve kristendommen. Michael Horton avdekker at kjennetegnene ved moderne spiritualitet - som autonomi, individualisme, utopisme og mer - har sine røtter i gresk filosofisk religion. Horton argumenterer for at utviklingen av sjamanfiguren i Aksialtid, særlig dens gjenfortelling blant Orphister, representerte et 'guddommelig selv'. For å bryte fri fra det fysiske må man anerkjenne guddommen som ligger innenfor seg selv for å bli ett med en panenteistisk enhet. Denne tradisjonen med guddom som skjuler seg i naturen har gang på gang dukket opp som et alternativ til monoteistisk underkastelse for en gud som griper inn i skapelsen. Dette er den første delen.
