I møte med postmodernismens utfordringer stilles de klassiske forståelsene av sannhet og objektivitet på prøve. Joseph Bracken benytter seg av denne muligheten til å rekonstruere den metafysiske tradisjonen i Vesten på nye, solide fundamenter. Ved å trekke på tankene til Alfred North Whitehead, Ervin Laszlo og Jurgen Habermas, presenterer Bracken et nytt filosofisk perspektiv som forankrer forholdet mellom Gud og verden i fellesskapet. Først besvarer han innvendinger mot muligheten for å utvikle en ny metafysikk i vår postmoderne tid. Deretter legger han frem de 'vertikale' og 'horizontale' dimensjonene av sitt nye metafysiske system, som til sammen gir et konstruktivt syn som resulterer i en bevisst kommunitær forståelse av forholdet mellom Gud og verden. Det unike med Brackens posisjon er hans forsvar av en strengt 'sosial ontologi', hvor den klassiske relasjonen mellom Det Ene og Det Mange reverseres – ikke som en transcendering av Det Ene over Det Mange, men som en framvekst av Det Ene fra Det Mange i en dynamisk prosess.
