Denne samlingen av essays belyser en aspekt av Paulus' teologi om rettferdiggjørelse som ofte har blitt oversett. Dunn argumenterer for at hans lære om rettferdiggjørelse er en integrert del av hans forståelse av sitt oppdrag til å forkynne evangeliet for ikke-jøder. I tillegg påpeker han at Paulus' avvisning av rettferdiggjørelse 'ved gjerninger i loven' ikke bare var en kritikk av jødisk legalisme, men snarere et svar på hans medjøders antagelse om at loven fungerte som en delende mur mellom kristne jøder og kristne hedninger. James Dunn tar sikte på å videreføre debatten om jødisk soteriologi, forholdet mellom rettferdiggjørelse ved tro og dom 'ifølge gjerninger', samt den kristne oppfyllelsen av loven og den avgjørende rollen til Kristus, hans død og oppstandelse. Denne innsiktsfulle og detaljerte samlingen vil gjøre enhver nytestamentlig forsker klokere.
