Boken 'The Book of Lost Tales: Part Two' er et betydningsfullt verk av J.R.R. Tolkien, som ble påbegynt i perioden 1916-1917, da han var bare 25 år gammel, men forble ufullstendig i flere år etter. Dette verket representerer begynnelsen av den omfattende fantasiverdenen som vi kjenner som Midgard og Valinor. De Tapte Fortellingene utgjør de tidligste formene av mytene og legender som senere ble samlet i 'The Silmarillion'. Innholdet er dypt forankret i engelsk legende og tradisjon, og fortellingen er rammet inn av en stor vestlig reise over havet, utført av en sjøfarer ved navn Eriel (eller AElfwine), som navigerer til Tol Eressea, den ensomme øya hvor alvene bor. Her lærer han den virkelige historien om deres rike, de Tapte Fortellingene fra Elfinesse. I de Tapte Fortellingene finner man de tidligste skildringene og opprinnelige ideene om guder, alver, dverger, balrogger og orker; om silmarilene og de to trærne i Valinor; samt om geografien og kosmografien i denne oppdiktede verden. 'The Book of Lost Tales' vil bli utgitt i to bind, hvor denne første delen inneholder fortellingene om Valinor.
