"The Fall of Arthur" er J.R.R. Tolkiens eneste arbeid innen legendene om Arthur, kongen av Britannia, og regnes som hans fineste og mest dyktige verk i bruken av gammel-engelsk alliterativ verselinje. I denne teksten bringer Tolkien sine omformende oppfatninger av de gamle narrativene til live, med en dyptfølt skildring av alvor og skjebne i alt som blir fortalt. Historien tar oss med på Arthurs ekspedisjon til fjerne hedenske land, Guineveres flukt fra Camelot, og det storslåtte sjøslaget ved Arthurs retur til Britannia, der portrettet av forræderen Mordred og Lancelots plagsomme tvil i hans franske slott står i fokus. Dessverre var "The Fall of Arthur" blant flere lange narrative dikt som Tolkien aldri fullførte. Han begynte å arbeide med det på 1930-tallet, og det var tilstrekkelig utviklet til at han sendte manuset til en svært observant venn, som leste det med stor entusiasme mot slutten av 1934 og presset ham til å fullføre det. Likevel ble det aldri avsluttet, og selv om han forlot det på et uvisst tidspunkt, finnes det bevis for at det var et prosjekt av betydning for ham.
