Daniel var aldri kjærlighet for meg, og jeg trodde aldri at det ville bli det. Det var kun begjær fra avstand. Kanskje det var uforholdt kjærlighet. Han er en mann jeg aldri kunne få av så mange grunner. Dette hindret imidlertid ikke hjertet mitt fra å slå voldsomt når blikket hans trengte inn i meg. Det roet seg først da han så bort, og minnet meg på hvor uverdig jeg følte meg. Årene har gått, men ett blikk fra ham gjenoppliver alt. Tiden forandrer imidlertid alt. Det finnes en glød i øynene hans som jeg kjenner igjen fra lenge siden, et spenningsfylt forhold mellom oss som jeg trodde var ensidig. 'Fortell meg at du ønsker det.' Den krasse stemmen hans skjærer gjennom natten, og jeg kan ikke motstå. Det er her historien min virkelig begynner.
