I "Winterreise" utforsker Alfie Masoliver det vidstrakte amerikanske landskapet, inspirert av Franz Schuberts lieder som tar form gjennom Wilhelm Müllers poesi. Med de store, åpne himlene i vest og de tomme rommene, skaper Masoliver en fantastisk visjon av den amerikanske veien, i en tradisjon som hyller den store amerikanske bilturen. Gjennom en serie med 'Road Stills' fanger han både uglamorøse og poetiske skildringer av det rurale livet, med elementer som bygninger, kraftlinjer og de uendelige landveiene, som ofte mangler en klar destinasjon. I disse bildene gjenspeiles en spenning og en dyp følelse av ensomhet; menneskelige spor finnes, men ikke menneskelige tilstedeværelser. Den mektige himmelen får oss til å føle oss knøttsmå, og hele verket fanger essensen av den romantiske forestillingen: natt, ensomhet, natur, reise og vei. Naturen fungerer som en samtalepartner i dette mesterverket.
