I en tid der datamaskinen har blitt det dominerende modell for vår forståelse av sinnet, opplever vi at vår grunnleggende opplevelse av 'virkeligheten' i stadig større grad blir formidlet gjennom skjermer og lagret i skylagring. Denne utviklingen medfører at vi gradvis mister forbindelsen til den håndgripelige og imponerende tilstedeværelsen av det virkelige, noe som tidligere er blitt beskrevet av Iris Murdoch som essensen av kjærlighet. I lys av denne postmoderne utfordringen tar boken sikte på å trekke på den klassiske filosofiske tradisjonen for å utvikle en robust filosofisk antropologi og fremheve betydningen av de 'transcendentale egenskaper' ved vår eksistens: skjønnhet, godhet og sannhet. Boken innleder med en refleksjon omkring metafysikkens viktighet i vår samtid, og går deretter inn på menneskets forhold til verden gjennom linsene av det transcendentale: skjønnhet som en yndefull invitasjon inn i virkeligheten, godhet som en selvgi av frihet som svar på denne invitasjonen, og sannhet som ...
