Tro er et sentralt begrep i Det nye testamente og tidlig kristen tenkning, men dette begrepet har ikke fått den oppmerksomheten det fortjener i de synoptiske evangeliene. Denne studien gir en omfattende analyse av ''tro'' som et nøkkelmotivet i Matteusevangeliet, hvor det spiller en viktig rolle i formidlingen av evangeliets visjon for hvordan leserne skal respondere på Jesus person og budskap. Forfatteren argumenterer for at Matteus' unike narrative fremstilling av den kananeiske kvinnens tro (15:21-28) benyttes med pedagogiske formål. Ved å sammenligne og kontrastere hennes ''store tro'' med karakterer som viser ''ingen tro'' og ''liten tro'', lærer Matteus om karakteren av sann tro ved hjelp av Jesus' kvantitative πίστ-begreper. Hun legemliggjør Matteus' teologiske syn på tro. Selv om hun er en hedning og outsider, forstår hun den universelle rekkevidden og de rike velsignelsene i Jesu misjon. I tillegg anerkjenner hun Jesus.
