For å forene ulikhetene mellom gammel og moderne kosmologi, er det blitt enighet blant konfessionelle forskere fra forskjellige perspektiver på tolkningen av de tidlige kapitlene i Første Mosebok, om at Gud tilpasset sitt språk til menneskelig, begrenset forståelse. Likevel har det ikke blitt oppnådd enighet i tolkningens historie om hva denne tilpasningen konkret innebærer på det språklige nivået. En mer presis vurdering av hvordan det gamle kognitive miljøet fungerer i lys av de informative hensiktene hos både guddommelige og menneskelige forfattere er avgjørende. Relevans-teori bekrefter ikke bare de tolkningene som er mest sannsynlige innenfor den opprinnelige kommunikasjonskonteksten, men anvendelsen av relevans-teori kan også bidra til å klargjøre de komplekse forholdene knyttet til dobbelt forfatterskap som er iboende i enhver modell av tilpasning. Resultatene gir dessuten et verdifullt bidrag til den teologiske lesningen av Skriften.
