For mer enn femti år siden trakk Nostra Aetate 4 fra Vatikan II på dette utgangspunktet i Romerbrevet 11 for å utfordre måten Paulus' stemme har blitt brukt til å diskutere jøder og jødedom på en negativ måte. Kirken oppfordret katolikker til å se på jøder som 'brødre' i 'en evig pakt', og mange andre kristne organisasjoner har i ettertid uttrykt lignende holdninger. Til tross for dette eksisterer det en vedvarende skildring av jøder som 'greiner som er brutt av', 'hardnakkede', 'uten tro', 'uvillige' og som 'Guds fiender' - beskrivelsene av hvilke kristne som omtales som 'den sanne Israel'. Slike forestillinger er vanlig å møte når man leser dagens oversettelser og tolkninger av denne teksten og gjennom brevet som helhet. I de ulike kapitlene i denne boka argumenterer Nanos for at disse oversettelsene og tolkningsbeslutningene ikke sannsynliggjør hva Paulus egentlig skrev eller mente. Hver av essaysene utfordrer den etablerte oppfatningen av Paulus, med basis i forskningshypotesen at Paulus og...
