I Åpenbaringen 21-22 gir Johannes en strålende beskrivelse av et nytt Jerusalem uten tempel, der han refererer til de avsluttende kapitlene i Esekiel. Dette reiser et gåtefullt spørsmål for tolker: Hvorfor velger Johannes å benytte Esekiels tempelsyn, dersom han ønsker å avskaffe tempelet? Andrea Robinson dykker ned i det komplekse forholdet mellom disse to visjonene av himmel og jord, og undersøker parallellene mellom Åpenbaringen 21-22 og Esekiel 40-48. I prosessen utforsker Robinson også en rekke apokalyptiske verk fra den andre tempelperioden for å avdekke tankegangen knyttet til begrepene tempel og messias i Johannes' samtid. Hennes studie hjelper leserne til å forstå hvordan Johannes benytter Esekiels bilder for å fremstille Jesus Kristus som det eskatologiske tempelet – stedet hvor himmel og jord møtes. Ved å avdekke hvordan de opprinnelige tilhørerne ville ha oppfattet Johannes’ visjoner, gir Robinson en innsiktsfull analyse som hjelper moderne lesere å tilegne seg det samme håpet om en strålende fremtid.
