Tilbedelse i Det gamle testamente har ofte blitt misforstått. Riter og seremonier blir ofte oppfattet som loviske handlinger som kreves av en vred Gud for å vinne hans velvilje eller unngå hans vrede. Men er det virkelig det Bibelen lærer? Det er klart at HERREN innførte den guddommelige tjenesten i Det gamle testamente med alle sine lover, riter og seremonier. Men gjorde Gud dette for å blidgjøre sine utvalgte folk? Når prestene utførte ofringene og ritualene i helligdommen, var det bare gode gjerninger som Gud krevde uten mening eller formål for folket? Var tilbedelsen i Det gamle testamente alltid det folket gjorde for HERREN, eller gjorde Gud noe som var til fordel for israelittene? Denne boken besvarer disse spørsmålene og avkrefter i tillegg den gjentakende feiltolkningen av tilbedelse i Det gamle testamente. HERREN satte den guddommelige tjenesten i Pentateuken ikke for å motta det han krevde fra det gamle Israel.
