Denne boken utforsker den lutherske teologien om Den hellige ånd fra Martin Luther til Formel Concordia (1517-1577), og avdekker en bemerkelsesverdig konsistens i oppfatningen av Den hellige ånd blant lutherske reformatorer. I sin forfatterskap la Luther stor vekt på Den hellige ånd, ikke bare i teologiske diskusjoner, men i alle livets aspekter, når det gjelder å etterleve Guds vilje. Boken undersøker arbeidet til seks teologer, som også var pastorer og som stod overfor enorme utfordringer som følge av statlig innblanding, krig, religiøse stridigheter, samt det Luther kalt «djevelens raseri». Løsningen på de utfordringene de møtte var ikke basert på brillante argumenter eller «beste praksis». Når kristnes skyldfølelse eller lunkne tro ble utfordret, var ikke svaret å prøve hardere eller gjøre gode gjerninger. I stedet var løsningen å innrømme egne feil, å gi avkall på selvavhengighet, og å rope til Den hellige ånd, som alene er fullstendig tilstrekkelig i enhver situasjon. Boken er relevant for teologer, pastorer, misjonærer, søndagsskolelærere, arbeidere og pensjonister, samt foreldre, studenter og barn; den viser hvordan alle er maktesløse uten Den hellige ånd.
