I denne betydningsfulle boken, 'The Testament of Jesus', tilbyr Ernst Kasemann, en av de mest provocative nytestamentlige forskerne i det tjuende århundret, et skarpt perspektiv på tolkningen av Johannesevangeliet. Kasemanns verk, som først ble presentert som Shaffer-forelesninger ved Yale Divinity School i 1966, har fått betydelig oppmerksomhet for sin evne til å belyse dyptgripende innsikter på en provoserende måte. Boken har ikke blitt enestående akseptert; tvert imot har mange Johannine-forskere stilt seg kritiske til flere av hans poenger. Likevel er bokas verdi i dens evne til å engasjere leseren, og den utfordrer både bekreftelse og motstand, i en dialektisk tilnærming. Kritikk av 'The Testament of Jesus' har anerkjent dens evne til å utfordre den tradisjonelle forståelsen av Bultmanns tolkning, og den følger i fotsporene til betydningsfulle tenkere som F.C. Baur og William Wrede. Kasemann skaper dermed et teoretisk rom for videre diskusjon og dybdeanalyse av de tekstene han tar for seg.
