I denne nyeste boken argumenterer Marko Zlomislic for at Slavoj Žižeks verk mangler en genuin radikal frigjøringsprosess, særlig når det vurderes gjennom linsen av kommunistisk ideologi og lacaniansk psykoanalyse. Zlomislic belyser de mange bevisene som illustrerer kommunismens fiasko, inkludert de mer enn seks hundre massegravene som nylig er oppdaget i Žižeks hjemland, Slovenia. Boken fremhever at veien ut av kapitalismens dilemma ikke ligger i en gjentakelse av kommunismen, men i en tilbakevending til den sene middelalderens begrep haecceity, eller 'individuell dennehet', som ble avvist av moderniteten. Haecceity, som representerer det ubeskrivelige og udefinerbare 'her og nå' av individet, viser at de sene middelalderske fransiskanerne allerede kunne betraktes som 'postmodernister'. Det er derfor ikke overraskende at totalitarismen som preger den modernistiske Hegel, blir omfavnet av tenkere som Žižek, Badiou, Hardt, Negri og Laclau, mens den allerede ble avvist av Leibniz, Kierkegaard, Nietzsche, Levinas, Deleuze og Derrida. Denne viktige boken gir en grundig analyse av hvorfor Žižeks arbeid ikke lever opp til forventningene om et radikalt frigjøringsprosjekt.
