I "Poetry and Mysticism" presenteres to essays av Raissa Maritain, hvor han utforsker dybden og betydningen av poesi i lys av katolsk tenkning. De to essayene, "Sense and Non-Sense in Poetry" og "Magic, Poetry, and Mysticism", tilbyr en verdifull, om enn ofte oversett, tilnærming til litteraturen som et produkt av sjelens kontakt med virkeligheten. Maritain argumenterer for at ekte poesi alltid overskrider sitt 'logiske innhold' for å formidle et 'poetisk innhold', noe som strekker mennesket utover ren logikk mot det guddommelige. I introduksjonen beskriver James Matthew Wilson poesi som et resultat av åndens møte med en virkelighet som er uutsigelig, og med kilden til denne virkeligheten, som vi anser å være Gud selv, i en bevegelse av kjærlighet som får ham til å skape bilder av sin skjønnhet. Mens poeten kan være preget av bønn og mystikeren kan uttrykke poesiens ånd, skiller det seg en grunnleggende forskjell mellom de poetiske og mystiske erfaringene; poeten beveger seg mot Ordet, mens mystikeren nærmer seg Stillhet. Raissa Maritain utdyper hvordan mystikere kan bli drevet til å beskrive det som overskrider språkets grenser.