I dette innsiktsfulle essayet, som først ble presentert som en forelesning ved det Paris-baserte instituttet for politiske studier, graver en sentral skikkelse innen europeisk politisk filosofi dypt i flere av våre nåtidige kriser ved å analysere Shakespeares 'Coriolanus' og 'Julius Caesar'. I dagens samfunn velger vi – eller tror vi i hvert fall at vi velger – våre ledere ut fra ønsket om å beskytte våre egne interesser og for å 'representere' oss. Men Shakespeares utforskning av motivene bak karakterene Coriolanus, Brutus og Cassius viser tydelig at den eldgamle grunnpilaren i republikken ikke er representasjon, men stolthet i å regjere for fellesskapets beste. Dette krever valg av de mest kompetente, ikke bare de som kan tale på vegne av en velgergruppe, men de som faktisk kan styre – de dyktige få. For innbyggerne i moderne republikker er frihet imidlertid det mest essensielle; en frihet uten befaling eller lydighet. Som et resultat av dette visner den offentlige handlingen; evnen til å regjere falmer; etterligning avtar; folket jobber i kryssform; og utvelgelse av representanter blir meningsløs.
