Boken 'Woodstock and Altamont' av Brian Ireland setter søkelyset på den skjellsettende perioden sent på 1960-tallet, hvor de to ikoniske musikkfestivalene, Woodstock og Altamont, fungerer som bokstavelige og symbolske ytterpunkter for en tid preget av revolusjonerende endringer. Woodstock, som ble arrangert i 1969, ble et symbol på håp, fred og kjærlighet, og beviste at en ny, mer harmonisk livsstil var mulig for de som ønsket en bedre fremtid. Bare fire måneder senere, på Altamont, viste virkeligheten en annen side av denne kulturelle bevegelsen. Festivalen, som i utgangspunktet skulle være en feiring av frihet og musikk, endte tragisk med vold og død, og ble på mange måter et mørkt kapittel i denne epoken. Med et kritisk blikk viser Ireland hvordan disse to hendelsene sammenfaller og former en sosial agenda for endring i en tid med store omveltninger. Boken er et dyptgående verk som inviterer leseren til å reflektere over hva som gikk tapt og hva som ble vunnet i løpet av denne transformative tiden.
