Madame Bovary, et mesterverk av Gustave Flaubert, har gjennom tidene vært gjenstand for stor debatt og kontrovers, spesielt for sin utfordrende fremstilling av offentlig moral. Flauberts samtidige opplevde en fascinasjon for hans detaljerte skildring av provinslivet, mens Flaubert selv var mer opptatt av å oppnå estetisk perfeksjon i sitt forfatterskap. For forfattere i det tjuende århundre fremstår de formelle eksperimentene i Madame Bovary som en forløper til mange av de innovasjonene som preger moderne litteratur. Romanens hovedperson, Emma Bovary, har alltid vært en kilde til undring; hun kan betraktes som både en romantisk heltinne og en middelklasse-neurotiker, en feilbarlig hustru og mor og samtidig en lidenskapelig protestant mot de borgerskapelige normene. Emma Bovary er både gjenstand for Flauberts beundring og en kilde til hans ironi, noe som gjør henne til en av litteraturens mest gåtefulle karakterer. Flauberts grundige tilnærming til skriftlig håndverk og hans utrettelige søken etter sannhet i fiktionen gir leserne en dypere forståelse av menneskelig erfaring.
