Med en innledning og notater av Keith Wren fra University of Kent at Canterbury og oversatt av James Carroll Beckwirth i 1899, er "Klokkeren fra Notre-Dame" en gripende roman satt i 1482. Victor Hugo utforsker temaer som kjærlighet, skjebne, arkitektur og politikk, samtidig som han gir en levende gjenfortelling av middelalderens verden i overgangen til den moderne tid. Gjennom en ny, imponerende versjon av fortellingen om Skjønnheten og Udyret, gir Hugo liv til en rekke uforglemmelige karakterer – deriblant Quasimodo, klokkeren med hunchback, som er håpløst forelsket i sigøynerpiken Esmeralda, den sataniske presten Claude Frollo, Clopin Trouillefou, kongen av tiggerne, og Louis XI, Frankrikes konge. Over hele romanen, både bokstavelig og symbolsk, hviler Notre-Dame-katedralen som en symbolsk tilstedeværelse. Med livlige karakterer og minneverdige handlingsscener kombinerer Hugo fortidens glans med en historie om kjærlighet, begjær, svik, skjebne og frelse.
