Denne boken tar for seg Nobelprisene i fysiologi eller medisin fra 1966 til 1968. I 1966 ble prisen tildelt for oppdagelsen av at virus kan spille en rolle i utviklingen av kreft. Videre studier avdekket at slike smittsomme agenter kunne plukke opp og overføre cellens gener som er viktige for reguleringen av cellevekst. Dette førte til en økt forståelse av at mange av disse genene kan være involvert i kreftdannelse. Kreft ble avdekket som en mørk side av evolusjonen, og som et resultat av denne innsikten har nye behandlingsmetoder blitt utviklet. Bokens fokus skifter deretter til de bakre delene av øynene, som er forlengelser av sentralnervesystemet. Disse strukturene har en fascinerende og intrikat kompleksitet, hvis nevrofysiologi og biokjemi har blitt grundig analysert over tid. Studiene knyttet til dette feltet belyser både vår evne til å skille mellom ulike farger og vår evne til å se i mørket. I 1967 ble Nobelprisen tildelt for banebrytende bidrag innen dette vidtfavnende området, som anerkjente arbeidet til Ragnar Granit og Haldan Hartline.
