I denne fascinerende utforskningen av det langvarige forholdet mellom vitenskap og militærmakt, undersøker den anerkjente astrofysikeren og 'verdens beste vitenskapsformidler' (Times Literary Supplement) Neil deGrasse Tyson, sammen med forfatter og forsker Avis Lang, hvordan metoder og verktøy fra astrofysikk har blitt tatt i bruk i krigens tjeneste. Forfatterne bemerker at 'overlappet er sterkt, og kunnskapen strømmer begge veier', ettersom både astrofysikere og militære planleggere deler interesse for mange av de samme temaene: multispektral deteksjon, målsetting, sporing, bildedannelse, høydeposisjon, kjernefusjon og tilgang til rommet. Tyson og Lang beskriver dette som en 'merkelig medskyldighet'. 'Universet er både den ultimate grensen og den høyeste av høyder', skriver de. 'Det deles av både romforskere og romkrigere; det fungerer som et laboratorium for den første og en slagmark for den andre. Utforskeren ønsker å forstå det; soldaten ønsker å dominere det. Men uten riktig teknologi—som er mer eller mindre den…'
